Over Nordsjøen

Klar for avreise som planlagt

Endelig var vi klare. Natt til 1. juli klokken halv tre kunne kapteinen gå å legge seg med halvsenka skuldre. "jeg rekker ikke å bli mer klar" tenkte før han lukket øynene og sovnet iløpet av 2 sekunder. Gjermund og Ragnhild lå allerede å sov. Vi var klare alle tre, Lars Martin med ett par nordsjøkryssinger, Ragnhild en habil Gansfjordseiler mens Gjermund var like fersk som de påstår at fisken i delikatessen på Helgø´s er.

Ragnhild fornøyd med vindforholdene.

Klokken kvart over ti hadde vi fyllt diesel og vann og forlot Stavanger i duskregn og tåke. Seilene ble heist med en gang, og vi krysset sørover mot vind fra vest for sørvest. Skyene forsvant og vi kunne nyte solen til det ble natt. Vinden økte utover og vi var oppe i 27 knop vind på det meste. Bølgene kom fint på skrå mot oss fra sør, opp mot 3 -4 meter. Det var kjekt å se bølgene langt over oss for så å deretter stå på toppen og kikke utover "hele havet". Fikk ett par gode overskyllinger. Gjermund lå å putret i cockpiten da en bølge brøt over båten og før rormannen fikk ropt "pass opp!" var han våt fra topp til tå. Heldigvis med ett bredt smil om munnen.




Det ble stort sett seiling. De siste nautiske milene måtte vi ta for motor. Fjorden inn til Skottland. Det var langt! Nesten 100 Nm.  Vi kom frem til Inverness kl halv to på natten. Alt var bra... Så røk giret. Samme hva vi gjorde med pådraget bak eller frem gikk båten fremover.  Kapteinen begynner å bli temmelig varm i toppen. Plutselig, midt i denne situasjonen, på vei inn i en stappfull marina uten særlig motor manøvreringsegenskaper, kom det masse delfiner rundt oss.  Imponert over delfinene og samtidig klar over at motoren tuller  må Kapteinen gjøre noe raskt. Han gir fra seg roret og hopper ned i motorrommet for  se hva som er galt. "sjitt! dette går ikke å fikse på to sekunder, vi er på vei mot en betongvegg, hvorfor sier de ingenting?". Tusen tanker går igjonnom hodet og blir overveid iløpet av millisekunder, en har ikke tid til å vurdere noe som helst. Kapteinen bestemte at en krasjlanding måtte foretas. Overtok roret igjen og svingte båten inn på første og beste ledige plass. Så for oss en skikkelig styrt, håper forsikringen dekker dette... Heldigvis hadde vi ombord universets sterkeste mennesker Gjermund og Ragnhild, de hoppet ned på bryggen og før det sa pang klarte de  bremse ned 11 tonn med 3 knops fart på bare en meter. Båten ga bryggen et pent lite vakkert kyss. Ingen skade skjedd verken med nabobåt, Elze eller bryggen. Motoren ble stoppet og det viste seg at en splitpinne som låser fast waieroverføringen til girhendelen hadde røket, slik at hendelen dermed ble låst i forover gir. Dette kan vi vente med å fikse til i morgen. 

Etter at båten var godt fortøyd, en simulert ankerdramm blitt inntatt og "Verdens Beste Fender" diplom hadde blitt utdelt kunne vi legge oss. Det hadde vert en vellykket seilas. Det ferske mannskapet hadde utført oppdraget på en "særdeles tilfredstillende måte".

Gjermund holder Elze på rett kurs.