Den Caledonske Kanal og Skottland

Etter strabasene med å komme til havn i Inverness lå vi å sov til vi våknet av oss selv. Alle fikk tatt seg en velfortjent dusj og spist en herlig frokost. Vi bestemte oss for å bruke dagen i byen, prøve å finne en båtbutikk for å finne deler til båten. Vi trengte en ny lydpotte, da den gamle var i stål og det hadde rustet flere små hull i, slik at det sto en sprut av kjølevann rett inn i båten. Vi måtte lense båten en gang hvert 15. minutt hele veien inn til Inverness natten før. I tilegg trengte vi også delen til giret som hadde feilet i de kritiske sekundene før vi skulle klakke til kai.

Gjermund i klassisk norsk sommergenser.

Inverness ga oss en forsmak på Scotland. Det virket mye finere enn ivertfall jeg trodde det skulle være. Fantastisk grønt, friskt og varmt med sol. Elver og trær, gressplener og slott med kaniner. Vi shoppet litt, jeg og Gjermund fikk stå litt modell for fotograf Ragnhild. Gjermund hadde kjøpt seg ny sommergenser. Vi gikk på pub og smakte litt godt øl og litt dårlig øl.  Gjermund kunne for øvrig fortelle skottene at det var han som egentlig snakket skotsk og han nevnte for oss andre at Wendslydale var en spennende Ost sånn omtrent 500 ganger.

Neste morgen var vi klar for den Kaledonske Kanal. Etter at vi hadde fått bunkret diesel i Inverness Marina bar det rett til første sluse. Kapteinen var rimelig stresset. Dette hadde ingen av oss vert med på før. Etter å ha avtalt med slusevokteren på VHFen var det bare å komme inn, vi ble sluset opp og måtte ligge å vente noen timer for å komme videre. Her var det 5-6 sluser vi skulle igjennom.  Vi så at det skulle flere båter inn samtidig. Kapteinen mistet nesten fatningen igjen. Hvordan virker det her, hvem skal vi snakke med, hvem gjør hva og hvordan. 

Vi begynte å bli sultne. Gjermund skulle stå for mat. 20 minutt før vi hadde fått det angitte tidspunktet for entring av slusene syntes han det var helt greit å begynne på middagen. 

Da slusevokteren kalte oss opp på VHF og forklarte hvordan entringen skulle foregå, i hvilken rekkefølge osv, og fikk roet ned kapteinen betraktelig. Kom Gjermund opp fra byssa. Middagen er klar.

Motoren ble startet vi seig mot slusene la klar fendere og fortøyningstau og var veldig stressa på vei inn i slusene. I tilegg skulle en lekker middag fortæres. Kapteinen slukte middagen på 11 sekunder. Gjermund likeså. Ragnhild sparte sin del til strabasene hadde roet seg. Slusingen gikk overraskende lett. En kar fra Asker i båten foran oss fikk  derimot litt problemer, Gjermund sto på land og spurte om han kunne hjelpe, da askermannen dro Gucci brillene sine ned på nesen og mønstret denne Jærbonden fra topp til tå, ”Næh han dær ække ærfar´n nok” Litt av en diss. Og vi lo.

Ragnhild holder Elze på plass i slusene

På toppen av slusene var det en båtbutikk. Vi fikk handlet inn en jolle og ett batteri til ankervinsjen. Pengene får bein å gå på i slike butikker.  Så bar det i vei videre.

Den kaledonske kanal er cirka 50 NM lang og består av 27 sluser i tilegg til noen svingbroer. Kanalen begynner i Inverness går gjennom Loch Ness og ender opp i Fort William. Ved broene stenges veien for all trafikk bare for at båtene skal gjennom. Det er bare å kalle opp slusevokterene å si at vi er på vei så står porten eller broa åpen når vi kommer.

Det er fasiliteter ved hver sluse. Skikkelig proft. Veldig bra service og hyggelige folk.

Vi kom oss til midten av Loch Ness første dagen. Store bølger midt i mot. Ikke slik som jeg hadde sett på postkort fotoene på interwebben hjemme.  Vi la til ved en fin og lun kai. Gikk oss en tur og kom oss inn på en restaurant som het Fiddlers. De hadde ett stort utvalg av whisky.  Her hadde vi oss god mat å drikke, før vi vandret hjem i fantastiske omgivelser. Langs veien tenkte jeg at dette må være det fineste Skottland kan være. Mange store gamle trær grønt og idyllisk.  Ragnhild sammenlignet stedet med Bømlo.

Slik ser visstnok Bømlo ut.

Dagen etterpå kom vi til Fort Augustus. En by som ser ut til iallfall i dag å være bygget rundt slusene
og sjøormen Nessie. Vi var heldig og fikk tydelige indikasjoner på ekkoloddet av sistnevnte.. Vi har sendt inn film sammen med ekkolodd loggen vår til Nessie research center for å få bekreftet at det var Nessie vi så. Venter spent på svar, heder og ære.

I Fort Augustus fant Gjermund ut at han måtte stikke hjem om ett par timer om han skulle rekke flyet. Det var ikke helt etter planen. Men Gjermund ble med oss opp slusene i byen før han måtte busse tilbake til Aberdeen. Utrolig kjekt at han ble med oss. Vi hadde en fantastisk første uke på reisen. Mye takket være han.

Nå var vi bare to. Da fikk vi klare oss alene i slusene videre. Hvordan skal vi legge til og fra bryggene. Flere brygger og sluser senere viste det seg at ikke var noe problem i det hele tatt.

Noen steder var det trangt.

Vi fikk vår første og eneste dag med regn samme kvelden Gjermund reiste. Neste dag Gikk vi til toppen av Ben Nevis. Skottlands høyeste fjell. En fantastisk tur. Og skottland ble om mulig bare enda mer fantastisk flott.  Etter turen hadde vi et godt måltid på Ben Nevis inn. Om noen skulle være i nærheten, anbefaler vi denne restauranten på det sterkeste.

Toppen av Ben Nevis

Flott utsikt på Ben Nevis Inn

Vi tok en dag i Fort William etterpå. Ganske såre i beina etter turen dagen før, Vi traff noen fra Egersund i slusene nedmot fort William. De hadde nok bommet en del på tidevannet. De skulle rett videre til Oban og begynte reisen innerst i en fjord på absolutt lavvann. Det kranglet om de skulle til Ben Nevis eller seile. Jeg vet iallfall hva jeg ville valgt. Stampe motstrøms for motorer er ikke særlig kjekt.

Kanalturen tok slutt neste morgen klokken 8, vi kunne legge ut på høyvann og fikk gode 5 timer med god medfart fra tidevannet mot Oban. Kanalferie kan anbefales! 

En liten snutt fra slusekjøring og kanalliv.