Oban, Lagavulin og seilasen mot Bangor

Etter 6 timer seilas fra Fort William i tåkehav og uten vind, kom solen frem og vi kunne skimte innseilingen til Oban. Etter litt prøving å feiling på forskjellige kanaler på VHF'en fikk vi tak i marinaen i Oban som viste seg å være på en øy uten broforbindelse til Oban. Vi la til i sterk vind, men med god hjelp fra en kar på land gikk det heldigvis greit å legge til.

Tåken letter på vei inn til Oban

Vi fikk registrert oss inn og personalet kunne fortelle at det gikk gratis båt frem og tilbake til byen minst en gang timen. Oban whisky er en av de mer kjente whisky sortene og jeg hadde sett på kartet at det skulle vi ha seilt forbi tidligere, så noen omvisning der eller busstur ut dit orket jeg ikke tenke på i  varmen.

.

Jeg tror vi utforsket i ca. 30 sekunder før vi sto voran noe som lignet en liten fabrikk det sto "The Oban Destillery" på. Jaha så var vi der da. Vi fikk vår første omvisning på et destilleri, og fikk samtidig lært endel om byen. Destilleriet var den aller første bygningen i byen. Over tid kom det flere og flere bygninger rundt destilleriet, dessuten kom det opp flere hoteller i den tiden aristokratiet tok til sjøss for å få i seg den helsebringende sjøluften og ville feriere nær sjøen. Destillriet ble dermed omringet helt uten mulighet til og utvide virksomheten ytterligere. Med optimalisert drift klarer Oban Destilleri å produsere ca 1000000 flasker whisky i året, noe som gjør at en ikke får oban i noen blended whiskyer.

Oban Marina

Resten av dagen gikk med til isspising og avslapping i varmen. Kvelden ble brukt til planlegging av morgendagens seilas.

Vi bestemte oss for å seile til Port Ellen. Det va en lang ettappe så vi valgte nok en tidlig morgen for å få maksimal utbytte av tidevannet. Det fikk vi godt betalt for, vi hadde på det meste nesten 14 knop fart mot normal 5-6 knop uten. Spiste den ene sjømilen etter den andre. Tåken lettet også utover dagen. Selv om vi ikke hadde vind er det fantastisk flott å se helt blank sjø som går i ett med himmelen.

Da vi nærmet oss Port ellen, hadde vi ikke lenger hjelp fra tidevannet, og tåken la seg over oss igjen. Seilruten vi hadde lagt opp til, viste seg å være mellom småholmer å skjær. Vi begynte å forberede en omvei rundt det hele, men plutselig forsvant tåken og jeg så en hvit bygning inne på land. Tok opp kikkerten for å se: LAPHROAIG. Hey ragnhild det er jo destillerier jo, helt i vannkanten! Kanskje de har brygge eller noe, det hadde vert kult. Vi seilte mot det som så lettest ut å komme inn i LAGAVULIN het det destilleriet, det første var ARDBEG. Når vi kom inn i lagunen var det en moring der vi fortøyde å ringte til destilleriet for å spøøre om lov. Vi fant nr. i en brosjyre for whisky. Det fikk vi vite at var hlt i orden og om vi ville komme inn å se så begynte det en omvisning om 30 minuter, vi kunne bare ro inn å fortøye i fabrikk bryggen.

For anker rett utenfor Lagavulin

Høydepunktet på omvisningen var helt klart smakingen. Lagavulin var  ikke så røyket som nabodestilleriene og vi nøt drinkene i gode gammeldagse stoler i ett kontorlandskap som sikkert var 200 år gammelt. Etterpå gikk vi en sommerkveldstur inn til Port Ellen og hørte litt improvisert live musikk på bryggen i byen.

Port Ellen

Neste morgen forlot vi Skottland og seilte mot Bangor. Nok en dag med vindstille og små flekker med tåke. Alikevel idyllisk. Jeg trives utrolig godt ved roret når det er så vakkert, det holder meg våken og jeg får observert mye mer enn om jeg ikke hadde stått der. Vi fikk se hvaler, nieser og spekkhoggere. Fuglelivet ser vi hele tiden bl. annet havsule, havhest og lundefugl. Kult å se på havsulene som plutselig stopper opp 30 meter over sjøen, peker nebbet nedover, samler vingene og stuper i stor fart rett i havet og kommer opp med en fisk i nebbet. Noen ganger gjør de det hele tiden, det er like facinerende hver gang.

Blikkstille, skulle bare hatt en motor uten lyd. 

Vi seiler inn mot Bangor: en gigantisk molo, sommer, sol og folk som bader. det var rundt 30grader, og vi skimter noen palmer. Jeg ser på Ragnhild: SIkker på at dette er Irland?

Rett på stranden i Irland.