Ein dag på sjøen (Los Christianos Tenerife - Santa Cruz de La Palma)

Tidlig morgon seilte vi frå Los Christianos mot La Palma, me fekk kjøre motoren godt i den 12-13 timer lange turen. Det var heilt vindstille og til tider var sjøen spegelblank. Om ikkje seilinga var optimal sto iallefall sola til tjeneste og ga oss enda ein herlig dag på sjøen...

Morgonstund med La Gomera i bakgrunnen. Det er enda litt vind. Kanskje me fekk 2-3 timer med segling, men dog så lite at me måtte hjelpe til med 1000 omdreinger på jernsegelet.

Det vert fort varmt. Ragnhild tek ein pause frå Sosiologibøkene og studerer heller øyene nærare.

Ser på kjølvatnet, det er som å seile inne i ryfylke, flatt hav.

Sola leikar seg

Nok ett bilde av El Teide, eit velkjend sjømerke, brukt av sjøfolk og oppdagarar på veg mot ei ny verd. Det er sjeldan det er så lite skyer som dette, iallfall ein hel dag.

Eg kaster glans, som vanleg. 

Solcellepanelet me har fått lånt av morfar lader som bare det. Fullt med straum sjøl etter 5 dager for anker!

Grindkval, såg ein hel flokk av desse, sikkert 10 individ. Me fekk besøk fleire gonger. Flokken held seg i området mellom La Gomera og Tenerife stort sett heile livet og lever av blekksprut på sirka 1000 meters djup.

God temp i sjøen, det er bare å bade, Ragnhild heiv seg på surfebrettet men pga. alle dei 100 vis av portugisiske krigskipa måtte ho ta på våtdrakt.

Det var ikkje så lett å få til denne her surfinga bak Elze. Det var heller ikke lett å få bilde av de portugisiske krigskipene så eg fann eit på Wikipedia.

Det gjør visst skikkelig vondt å bli brent av desse. Ein døyr ikke av gifta dersom ein ikkje er allergisk, men panikken som oppstår i følgje med smertene gjer at denne maneta har ein del liv på samvittigheten.

Ragnhild speider etter land. Etter ein lang og flott dag nærmar me oss La Palma.

La Gomera

Vi har visst gløymt å legge ut bileter av La Gomera! Ettersom øya er svært fin, fortjener ho å bli hugsa. Her kjem difor bileter frå desember frå då vi vitja La Gomera for å feire jul:

Ingenting å utsetje på marinaen i San Sebastian

Rune og Helge Morten var med på turen. Her har vi nett plukka kaktusfrukt. Dette bør absolutt ikkje gjerast utan hansker. Vi hadde alle glassfiberliknande fliser i fleire dager etterpå.. 

Men for ein fangst! Rune reiv laust eit aloeverablad til serveringsfat. Frukta må skrellast med kniv å smaker litt som ett friskt og saftig eple med litt for mange store druesteiner i.

Ein bananplantasje på ei strand i botn av ein dal, plassen heitte Santa Catalina, her var det bananeksport(!) til sør-amerika frå gammalt av.

2 millioner år sian sist vulkanutbrudd gjer at øya får fred nok til å la ting vekse å gro, en får då desse grønkledde fjellsidene over heile øya, nokre plasser ver det nett som ein jungel.

Palmene på La Gomera er finare enn palmer flest!

Vert aldri lei av solnedganger, her  i Gran Rey

Tyske hippier krydrer strendene på øya! Her spring dei barbeinte rundt, sjonglerer, dansar med flammar, spelar bongotrommer og koser seg ein haug! Dei har holdt til her sidan 60åra ein gong,  at dei skaper stemning er heilt sikkert. Kanskje greit me berre var på La Gomera i nokre få dager. Ellers hadde vi kanskje tredd på oss vide bukser, kasta oss inn i dansen og aldri komt tilbake! Lært oss tysk i stadan for spansk. Brent opp øyenbryna i eit forsøk på å bli godtatt i den tyske flammedanse gjengen? Nei! Det nyttar ikkje dvele ved kva som kunne skjedd! For me seigla vidare til Las Palmas og fekk ein flott seilas:

Ein fornøyd kaptein, som lar autopiloten stå for styringa.

For tida ligg Elze på nordsia av Tenerife i ein by kallt El Garachico, dei mørke skyene på bildet har lagt igjen mykje snø på toppen av øya etter nokre dager med det dei kaller uver her nede:

Besøk og tur til Pico Del Teide

Familiebesøk. klar for utflukt.

Kul ungdom med matchende klær og utstyr sjekker dagens surfeforhold.

Tilbake i Tenerife, dagene har gått med til surfing og bading.  Vi har hatt besøk av Alice med tantungene til Ragnhild; Martin og Amalie. Avslappende dager, men  vi fikk besøkt hovedstaden på øya Santa Cruz, som har ett flott ”operahus” langs kaien og en koselig handlegate. Vi fikk også besøke Loro Park. En dyrehage med spekkhuggershow. Det er merkelig at det går an å lære så enormt store dyr til å gjøre alle de triksene de gjør. Heldigvis var Alice veldig skeptisk til å sitte i ”splash zone” så vi flyttet oss bakover, De som satt foran oss ble søkkvåte. Spekkisane skvettet 100 litervis med vann med halene og finene sine sikkert 20 meter oppetter tribunen.

Alice hadde bursdag, det ble feiret med hjemmelaget kake som vanlig her ombord i Elze.

God stemning i Loro Park. Elefentene kunne stå helt stille i timesvis.

Martin gir spekkhuggerene i Loro Park friheten tilbake. Filmrettighetene til historien hans er allerede solgt.

For å komme til Loro park valgte vi å kjørte over fjellet. Vi kjører da gjennom sikkert fire klimasoner og vi kjører gjenomm ett slags krater der vi kan se rett opp på Teide, da syntes jeg at jeg burde si fra om at alle måtte se ut vinduene for det er så fint her. Svaret fikk jeg fra baksetet  der de tre yngste satt, ” Wow så mange busser på parkeringsplassen.”  Jeg konkluderte med at turen til toppen, den ta vi en annen gang.

"Er det internett på denne?"

"Hva er WIFI koden her?"

Fjellet strekker seg så høyt opp at vi opplever vektløshet tilnærmet likt som  på månen.

Det var bare tull dette med tyngdekraften, det er bare jeg som har blitt så sterk. Trener i nordsjøen vettu.

Operahuset i Santa Cruz var så stort at det ikke gikk å få hele med på ett bilde.

Etter at Alice og hennes søte små reiste hjem til vinteren, ble Elze som hadde ligget i Marina San Miguel i 3 uker seilt noen få nautiske mil inn til Los Christianos. Byen midt i charterhelvete på Tenerife. Det er heldigvis veldig varmt her, bra bølger å surfe på, og en rolig og trygg ankerplass. Her hadde vi oss en snorkletur, det er en del akvariefisk her, og til min store glede fikk jeg se en kjempestor skilpadde, jeg svømte på 1 meters avstand i sikkert 1o minutter, Hadde det vert noen der å filmet så hadde jeg sikkert turt å ta på den også, men litt kjedelig å bli bitt å miste fingen der ute besvime og drukne for så å bli spist av hai som selvfølgelig hadde kjent blodlukten på flere hundre nautiske mils avstand, nei det hadde blitt for mye styr. Så jeg lot vær. Angret på at jeg ikke hafdde med kameraet. Dette syntes jeg var megakjekt.

Elze har blitt U-Båt; El teide sett fra 0 moh.

Så hadde vi kommet frem til dagen vi skulle bestige spanias høyeste fjell. Vi kjøbte tur/retur billett på bussen som gikk helt opp til hvor vi skulle starte turen fra. Montana Blanca, Ett fjell av pimpstein fra lavaen en gang den var aktiv. Små hvite steinkuler av typen en har i potteplanter hadde dekket ett helt fjell derav navnet. Turen startet greit, vi skulle opp til Base Camp, men de siste 500 høydemeterene fikk jeg virkelig kjenne på oksygenfattigluft. Måtte ha flere pauser og det gikk greit til slutt. Når vi var fremme med hytta så ble det faktisk kaldt selv om vi var i sola. Så vi bestemte oss for å ta en tur halveis til toppen iallfall. Det var rene påskestemningen der oppe. Vi fikk knipset noen bilder og begynte nedstigningen til hytta igjen. Å gå på isglatt snø nedover var veldig mye vanskeligere enn å gå opp, litt knall og fall ble det nedover, men nokså like hele kom vi ned til hytta igjen der vi fikk lagd oss mat og drukket litt kokt vann. Vi gikk til sengs klokken halv ni(!). Neste morgen begynte vi å gå klokken halv sju. Det var stjerneklart og skamkaldt. Jeg hadde på meg mine vanlige fjellklær, Fjellsko, skisokker, stilongs, surfeshorts, ullgenser og hettegenser. Henslengt på ryggen en rød ”Funsport” sekk av så jalla standerd at hadde du gitt en slik sekk til dine barn hadde du blitt anklagd for barnemishandling og kastet rett inn på sosialt isolat sammen med Anders Behring Breivik på Ila landsfengsel. Ragnhild kjørte litt bedre stil, men det var nok like kaldt.

Snikktitt på toppen, påskestemning.

Sola er så skarp her oppe at ett par med polorized solbriller ikke er nok,. Skyhav i bakgrunnen.

Mer påskestemning.

Utsikt, den gule snøen nede i hjørnet er ikke spisende, den er full av svovel

3200 meter over havet 518 meter igjen,

Base camp på Teide.

Solnedgangen lar Teide kaste skygge laaangt utover i horisonten

Etter hvert som vi gikk ble det lysere og stjernehimmelen ble overtatt av en røglødende og lilla horisont. Vi ville se soloppgangen fra toppen så vi raska på litt. Det er en helt annen verden å gå i dette lavalandskapet. Med nesten utenomgjordiske steinformasjoner helt malplassert, lavastrømmer og lava egg. Snøen forsvant noenlunde fra stien og den siste biten mot toppen var nesten som å gå i en trapp. Rett før vi kom til toppen kjente vi skikkelig svovel lukt. Det var fremdeles litt gang her, vi trodde det var helt dødt oppe i krateret. Krateret var ikke stort, men det dampet ganske bra der, og noen av steinene var ganske varme. Vi fikk se soloppgangen 10 minutter etter vi kom til toppen og det er helt utrolig å se hvor langt Teide spissen kaster skygge. Når det er solnedgang tipper jeg skyggen når helt inn til fastlandet i marokko.

Soloppgangen i svoveldis.

Soloppgang fra toppen

Det ble etter en stund for kaldt å stå der oppe, vi tok fatt på nedstigningen. Det var en gondol som tar deg opp til fjellet der, vi hadde den som backup om vi skulle være for slitne. Men det var ikke slitsom å være i høyden lenger. Vi hadde vendt oss til den tynne luften. Så vi bestemte oss for å fortsette turen ved å ta en annen rute ned igjen.  Her var vi innom nok ett krater, det hadde ett utbrudd i 1798 og det var i disse lavastrømmene store deler av stien gikk. Det var ganske slitsomt, men turen gjennom nok ett absurd landskap gjorde det hele verdt det.

Pico Viejo søsterkrateret som vi ser fra toppen av Teide.

Pico Viejo, ett krater fra ett gammelt lavabasseng som randt over i 1798 før det kollapset ned i krateret og stivnet.

På vei ned, solen har ikke blitt varm enda.

Vi har kommet ned i mer livlig område. Svart lava rett under toppen.

Lavashow. Sikkert noen fra synsefaget Geologi som kan forklare hvordan denne er blitt skapt.

Flotte skulpturer i lavalandskapet.

Vi kom oss omsider ned, da orket vi ikke vente på bussen som ikke gikk ned igjen før om 2.5 timer, så vi haiket med noen tyske turister, som ikke visste helt hvor de skulle så de kjørte oss helt frem til Los Christianos.

Endelig tilbake i Elze kan vi ligge å se opp mot den 3718 meter toppen El Teide, mens solnedgangen snart begynner. Vi ser øya La Gomera i horisonten mens sola viser seg fram på sitt aller beste, akkuratt der sola går ned i havet ligger det noen skyer som om hele hvet koker mens det sluker solen. I samme sekund solen er under horisonten og himmelen er helt rød kommer omrisset av øya El Hijero til syne, den eneste av de syv øyer vi ikke kommer til å besøke i denne omgang.

Solnedgang i Los Christianos